FERDIG!!

Etter å ha jobbet på spreng hele helgen (ok - kost meg hele helgen da) så er altså hjemmesiden min endelig ferdig. Det vil si - nesten da. Det mangler noen ting her og der og det er ikke lest korrekturer på en del av tekstene. Men i løpet av noen dager vil det være en del mer innhold.

Sidene funker best i Firefox (av en eller annen grunn sentrerer teksten seg i IE), men det er da leselig i IE og. Den skal funke helt fint i Opera og Safari.

Bloggen min vil fra nå av bli postet her:
http://www.samojedhund.no/blogg.php?meny=1

Der ligger også nesten alle bloggpostene for hele 2008. Den vil naturligvis ha endret utseende, men innholdet blir nok i, etterhvert, ganske kjent stil.

De som har vært så snille å linke til denne bloggen, må gjerne endre linken hjemmesiden i stedet for:
http://www.samojedhund.no

Tilbakemeldinger mottas med takk, konstruktiv kritikk er alltid bra, usaklig møkk - not so much:)

Det snør, det snør

ENDELIG!! Etter uker med holkeføre og mildvær har vinteren endelig kommet tilbake til Busnes. Det er fantastisk at det blir skikkelig skiføre her! Må jo ut på tur for å teste trekkegenskapene til Maaregull.

I dag var det skikkelig leven i kåken her. Jeg sovnet på sofaen i går kveld og da jeg våknet hadde Khan og Ronny gått opp og lagt seg, mens Maar lå hos meg (så klart! Mammadalt...). Men da jeg skulle på det lille rommet på morgenen (faktisk halv fire i dag morges), måtte jo Maar bli med. Han gikk rundt og lette etter Khan. Så søt han var. Luktet på alle dørene og ulte. Khanemann våknet så klart og begynte å ule på andre siden av soveromdøren. Til Ronnys store fortvilelse. Men jeg gidder jo ikke å stå opp så tidlig helt alene, så på ren faenskap slapp jeg Maar inn til dem:) Hehehe - det ble jo full jubalong. Maar skulle hilse på Ronny, tok rennafart og hoppet nesten på ansiktet til en forskremt og groggy pappa. Khan lagde sånne gutturale lyder og hilste på meg med stor iver. Siden Ronny helt tydelig ikke hadde noen intensjoner om å stå opp, bare lukket jeg soveromsdøra med begge gutta inne på rommet, lagde kaffe og satt meg til å arbeide med galleriet på hjemmesiden min:) Hihihihihihihi. Det ble nå stille der oppe. Etterhvert.

Nå er det langrenn på TV, snøen laver ned, det er bikkjekaldt her (bokstavelig talt) og jeg må bare ha kakao i dag!

Ha en strålende dag i snøværet!!

Nå har endelig hele h

Filter

Jeg kunne noen ganger ønske jeg var født med filter. Sånt filter som andre mennesker ser ut til å ha. Ikke antenner altså - det har jeg nok av:) Men et sånt drittfilter der alle negative inntrykk og tanker kunne samles opp og så bare børstes rent en gang i mnd. Det hadde vært fantastisk. Men det er jo i min lidelses natur at vi ikke har sånne filtere. En god venn av meg beskrev en gang bipolare mennesker som mennesker utenfor EU-standard:) Det syns jeg var en fin beskrivelse. Og han sa også at den biologiske janteloven hadde gjort det sånn at siden vi er i stand til å se flere farger enn "normale" folk - ja, så måtte det kompenseres ved at filteret ikke var installert. Hehe.

Når jeg ser folk eller dyr som lider får jeg vondt. Det er jo ikke så unormalt. Men å ligge natt etter natt med bilder i hodet av lidelsene og ikke klare å fjerne dem - se det er litt verre. Sånn er det også når jeg ser folk som er så dumme at de, for sin egen del og andres, burde vært lukket inne. Jeg blir stinn av frustrasjon over å ikke kunne ta tak i dem, riste dem hardt og fortelle at nå må de slutte. Det kan jeg selvsagt ikke gjøre da:) Folk må velge sitt eget liv og sine egne handlinger og ingen mennesker kan tvinges til å tenke rasjonelt. Heldigvis. For da kunne jo vi rasjonelle bli tvunget til å tenke som gærningene?

Jeg driver altså med et prosjekt for tiden som heter "Hvordan håndtere dumskap og stormannsgalskap" og det er prosjekt der jeg er prosjektleder, prøvekanin, sekretær og dosent. Med Maar og Khan som observatører (Maar er arbeidsleder og Khan er en av gutta på gulvet da). De kjenner nemlig min frustrasjon bedre enn noen. De kan sanse den før den kommer og det må det bli en slutt på. Viktig å huske på at når vi mennesker ikke har det bra så smitter det over på hundene våre. De oppfatter endringer i stemninger, prøver å dempe oss, prøver å finne utveier på problemene. Og det skal de få slippe.
Prosjektet har ubegrenset budsjett, ingen startdato og ingen slutt. Jeg ser at dette prosjektet nok må være livslangt:) Både fordi jeg er utrolig dårlig på å se en annen vei eller på å ignorere ting, men også fordi det er så mye gærninger der ute at man blir liksom aldri ferdig med å bli satt på prøve.

Benjamin, Maar og Khan er utrolig befriende å være sammen med for meg. De er fri fra alle "konvensjoner", normer og annen dritt vi voksne omgir oss med. Benjamin er den mest ærlige gutten jeg har møtt noen gang. Han observerer noe, tar det inn, analyserer det og så sier han hva han mener. Fantastisk egenskap. Han er aldri redd for å såre noen. Det har vi voksne litt å lære av. For er det redselen for å såre folk som gjør at vi er feige? Eller er det bare fordi vi ønsker å unngå ubehagelige sannheter for vår egen del? Maar og Khan er selvsagt også nådeløst ærlige. Er ikke kosen god nok, så går de bare:) Vil de ikke ligge på fanget så går de bare ned på gulvet. Smaker ikke maten godt - nei vel, da spiser de den ikke. Vel - Khan spiser den uansett da. Det skal sies. Men Maar er ikke redd for å fortelle mamma at hennes kokkekunster ikke holder mål. Det er ikke Ben heller:)) Hehehe - måtte min elskede sønn beholde sin ærlighet og sin direkte måte å være på hele livet....

...men - aller helst MED filter.

Ha en fin dag.

Ny dag i Leto

I dag var det igjen utstilling i Leto og i dag stilte begge jentene. Brita toppet gårsdagen (vi var jo kraftig misfornøyde med BIG2, noe som regnes som et rent arbeidsuhell...:) neida), men idag var alt som det skal være igjen - BIS2 på lillegull! Aurora ble BIR med cert og BIG1!!! Bare å gi seg over for slikt jenter.

Folk som stiller en del bruker gjerne uttrykket "de store utstillerne". Det betyr ikke de folkene som har med seg flere hunder enn de kan håndtere (eller burde stille for den sakens skyld). Det betyr de som alltid plasserer seg i gruppa og BIS'en. Det er en Akita ofte, en fantastisk pomme, en keeshound, en faraohund - og AURORA! Hun plasserer seg neste hver gang, uansett hvem som er med. Så jeg tenker som så: mine gode hundevenner tilhører nå faktisk de store utstillerne...!! Jepp.

Ser ut som om flere av våre hundevenner har gjort det bra i dag.. Spirit til Berit & Øyvind ble BIM i dag med cert. Vi gratulerer!! Kjempegøy å følge utviklingen hans. Blir bare finere og finere, er veldig riktig bygd og beveger seg nydelig!

Jeg skrev det i går og, men jeg gjentar gjerne meg selv. Når folk som er glade i hundene sine (ikke ser på dem som trofeer), behandler dem skikkelig, har respekt for liv - ja i det hele tatt er bra folk , gjør det så bra på noe så overfladisk som utstilling - ja da blir jeg bare glad inne i meg. Kanskje blir det såpass koselig at jeg og Maar orker å være med igjen:)

Berit, Øyvind, Kjetil, Borghild og så klart mine kjære venner fra Kongsberg - takk for at dere gjør det litt lettere være hund!

Ha en fin dag. Selv skal vi på trening med mamma (Lille & Ruby) i dag. Spennende å se hvordan Maar agerer da. Vi håper på rolig og behersket - men vi er fornøyd med noenlunde kontakt og glede:)

Brita

"Vesle" Rajumas Brita har hatt en pangstart på sin utstillingskarriere. Ikke bare viser hun seg overlegent best av valpene, men hun er meget stø og sikker i hodet. Lar seg egentlig ikke affektere av noe eller noen:) Lik sin tante Aurora og kanskje har det mer med eieren enn linjene å gjøre? Eller kanskje er det litt av begge deler?

I dag på Leto ble hun BIR, BIG2, slått av en, etter sigende, nydelig Akita-tispe. Greit å bli nummer to når vinneren er så fin:) Det er klart, vi regnet jo med en BIS til, men vi får bare ta til takke med det vi får! Hahahahaha - det var bare tull og litt klysete sånn på lørdagskvelden.

Det var ikke så mange som stilte i dag, men jeg MÅ jo bare gratulere Kjeborg med TO cert i dag. Frodo og Miriel tok begge certene og ble 2BHK og BIM. Gratulerer! Jeg gleder meg altså så når folk med trygge hunder, positiv oppdragelse og kjærlighet til de firbeinte gjør det bra! Ekstra moro med Miriel som er eget oppdrett!

Det var det. Nå skal jeg og Benjamin spille Play Station og spise pannekaker:) Litt søtt må vi unne oss selv om julen har satt sitt merke på hoftene - ææææssssjjjj.... blitt feit igjen etter jul ass. Men det skal nok av igjen når skiturene begynner for alvor:) Jada....:)

Ha en fin kveld og kos dere med de flotte resultatene. Jeg er så glad for at Aurora og Brita stiller og gjør det såpass bra - lettere å sitte hjemme da:) Men jeg savner noen av utstillingsfolkene såpass mye at jeg kommer for å heie på et par utstillinger i februar:)

Oppdateringer

Jeg holder på med min etterlengtede hjemmeside og bloggen vil etterhvert bli overført dit. Men siden jeg bare skriver texter til den, blir det lite oppdateringer her.

Men jeg må bare si en ting: Jeg har fått en del prestisjefyllte folk som har gitt sin generøse tillatelse til at jeg kan publisere deres ting på min hjemmeside. Det blir artikler av kjente hundefolk om både BARF, sosialisering og andre interessante ting!
Det kommer en del flere forfattere etterhvert og jeg håper på noen skikkelig annonseringer i tiden som kommer. Det blir en hjemmeside som er helt ulik alle andre hundesider jeg har sett, men det er meningen. Nå har jeg kommet så langt at jeg faktisk kan publisere den om en uke. :) Jippy!

Det blir stoff om trening, helse, utstilling, Maar og Khan, linker til utstyr, oppdrettere og masse boktips. Jeg håper like mange som leser bloggen hver uke vil like den. Vi får se:) Den inneholder en del artikler som mange har lest før og en del nytt stoff om samojeden som er skrevet utelukkende til hjemmesiden.

Link vil bli offentliggjort på bloggen og de som linker til denne bloggen bes vennlig om å endre linken når den kommer;)

Ha en fin dag!

Nye bilder

En stund siden det har kommet noen nye bilder nå, men her er en liten haug. Det er også lagt til demobilder av et par mestringsøvelser i to av postene lenger ned.

Her er Prinsen & Knekten i fri utfoldelse:

Pus

Her er noen bilder av Småtten & Tønna (Tormod var aldeles ikke til stedet da bildene ble tatt..:):

Kjønnsmodning

"Vesle" Khan begynner å bli kjønnsmoden:) Han løfter ikke på benet ennå (noe som er overraskende tatt i betraktning hvor utviklet han er på mange andre områder), men han har begynt å oppdage tissen sin. Hehehehe - den er veldig spennende. Kanskje ikke så kuult når vi sitter og spiser.....men han har nå i alle fall funnet ut at det er veldig moro å vaske seg... Maar har også oppdaget at veslemann snart går inn i puberteten og hjelper gjerne til med å vaske og stelle.

De er nå litt søte og der den ene vasker den andre på tissen og den andre vasker den ene i ørene..:)
Snart får vi se om det oppstår noen konflikter dem i mellom når Khan kommer for alvor inn i puberteten, men slik det ser ut nå blir det ganske så fredelig. Maar er rettferdig og fin (litt streng når det kommer til stress (utrolig at han er sensitiv på det)), og vesleknekt har funnet ut at det er best å legge seg sporenstreks på ryggen når Maar brommer til han. De har utviklet et utrolig godt språk seg i mellom og det er bedre enn noe TV-program å se de interagerer. Jeg har skrevet mange ganger at vi aldri kunne tenke oss å ha bare en hund igjen og den tanken står jeg fast på. De har så mye selskap, lek og kos sammen og det er aldri noe tull mellom dem. Maar er en soneklar flokkleder (litt sånn stoisk har han blitt) og han har vokst med oppgaven. Khan virker veldig fornøyd med den arbeidsfordelingen. I alle fall foreløpig. Men så trygg og sterk Maar er mentalt ser jeg ikke de store problemene med rangordning i fremtiden.

Det finnes jo fremdeles dem som tror at hunder er ute etter å klatre på stigen også når det gjelder mennesker (det blir heldigvis færre av dem), men det er altså bare tull. De er kun rangert i forhold til sin egen art. Så alle som er redde for at hunder skal ta over verdensherredømme kan ta det helt med ro - selv om det i enkelte tilfeller hadde vært bedre om hunder hadde sittet i regjeringer enn at vi gjør det:)

Ha en fin og rangfri dag.

Mestring

Vi jobber for tiden med noen enkle øvelser for Maar og Khan. Det går ut på å få hundene til å utføre (i begynnelsen) enkle fysiske øvelser som de mestrer greit. Disse øvelsene går på bakpartskontroll, balanse, motorikk etc. De øvelsene vi jobber med nå skal etterhvert brukes sammen med andre hunder. For å gjøre det enklere for Maar å jobbe sammen med andre må han gjøre noe han kan og som han syns er moro. Ikke noe kommandoer og slikt på dette. Det blir bare mas. Det er så mange som må sette kommando på alt de lærer hunden sin og som må lære de alt det første leveåret:) Vi har tenkt å beholde Maar og Khan i mange, mange år fremover og har sågar ingen hast med å lære dem verken det ene eller det andre.

Mestringsøvelsene er aktivitetsøvelser og kravene er veldig små i starten. Vi lærte noen av Anne Lill og har utvidet med noen egne:
1) Lecablokk. Alle som har bygd hjemme har en lecablokk. Få hunden til å stå med alle fire bena opp på blokken. Belønn for hvert ben hunden setter oppå. Ved alle fire ben - jackpot! Når hunden mestrer denne øvelsen flere steder og med forstyrrelser (kan jo bruke en stubbe, et fallent tre etc i stedet for blokk), så hugges bare blokken i to for å øke vanskelighetsgraden. Enkelt og genialt.

2) Staur. Legg en haug med staur etter hverandre på bakken. Først skal hunden gå over dem frivillig. Spiller ingen rolle om hunden tråkker på dem, går i mellom eller hva som helst. Så kan de legges nærmere og i ujevn rekkefølge for å øke vanskelighetsgraden.

3) Vedstabel. Vi har et minisagbruk ved siden av huset vårt. Der ligger det en liten haug med tømmerstokker. I dag gikk vi over dem sammen og det var en kjempeøvelse (for meg og...). Klatring, balansering og fokus hele veien. Begge gutta taklet det på første forsøk uten lokking og det var selvsagt diger jackpot på slutten.

Dette er bare noen veldig få av de øvelsene man kan gjøre. Når man har noen enkle grunnøvelser kan man utvide med hva som helst og hvor som helst. Men det er viktig at det ikke settes noe kommandoord på eller at det ses på som trening. Se på det som en morsom aktivitet å gjøre sammen med hunden. Mestring er viktig. Både for hunder og mennesker.

Ha en fin og mestringsfylt kveld.

Årskavalkade 2008

Året 2008 har vært begivenhetsrikt for den lille familien vår. Denne korte kavalkaden skal handle i hovedsak om de firbente, men litt om oss andre blir det naturligvis. Artikkelen er et sammendrag av noe av det viktigste jeg har skrevet om dette året. Mye er glemt, mye er utelatt, men noe er da med:)

Den viktigste hundetingen for oss er selvsagt inntoget av en svær, leken og fordragelig tass med en benstamme og front som tar pusten fra meg. Vesle Khan er nå større enn sin storebror, men er tydelig ikke sjefen i forholdet. For Maar å få en lekekamerat og venn har vært kjempeviktig. Vi bor jo gressgrendt til oppi her og det er begrenset hvor mye vi kan reise hver uke for miljøtrening med andre hunder (selv om vi reiser kvalmende mye:). De to fant tonen fra dag én. Vi kommer aldri til å bare ha én hund igjen. Men vi kommer ikke til å ta av heller...Khan har gjort hundelivet vårt dobbelt så godt:) En ny fantastisk hund fra Kennel Rajuma og det er bare å ta av seg hatten for det jeg mener (andre får ha meg unnskyldt) er en av Europas absolutt beste oppdrettere av samojedhund.

Planlagt parring har det blitt og:) Bente og Jarles Chakita skal parres med Maar i 2010. Det må jeg si er en kombinasjon vi har stor tro på:) To vakre hunder med arbeidskapasitet og trøkk og et valpekull som fødes og preges av en seriøs, erfaren og tvers i gjennom kjærlig oppretter!

Benjamin har fått prøve seg som hundetrener og det viste seg at han har et uovertruffent talent for handling og innkallingstrening:) Herlig er han!

Så litt hundefilosofi og treningsmetoder fra året som har gått. Akkurat når Norges hunder pustet lettet ut for at han gale Jeppe-typen ble fjernet fra norske fjernsynsskjermer kom jaggu meg en som er nesten enda verre; Hundeviskeren. Flooding, mishandling, aversiver, urimelige krav, urettferdighet, struping etc. Mange norske hunder har fått kjenne på kroppen hvor "bra" metodene hans funker. Bare så synd at forholdet mellom hund og eier er ødelagt og aldri kommer til å bli det samme igjen. Men man får som man fortjener. Når man trener hunden sin etter et TV-program med en helsprø amerikaner kan de ha det så godt. Men hundene har ikke valgt de metodene og bør sågar slippe!
Nok om det.

Utstillingmessig har det vært et relativt godt år for oss. Maar har nå sanket noen cert og i tillegg blitt 3JKK på WW i Stockholm der søsteren Aurora tok certet og ble JWW08! Vi fikk med oss en plassering i BIS oppdretter i Bø også og Khan har hatt sin debut selv om den kunne vært bedre:)
Aurora og Brita har hatt et flott år i ringen og det blir nok ikke mindre bra neste år! Aurora og Maar har stort sett byttet på å bli BIR/BIM selv om søs har trukket det lengste strået flest ganger:) En av de store oppturene for vår del (uten om WW) er BIS1 junior i Drammen i tillegg til 1BHK for Mona Sellback i Moss (fordi hun er en særdeles kompetent dommer, noe vi ikke kan si om alle vi har stilt for i år...).

Vi har fått enda et nytt familiemedlem her - Småtten. En liten mishandlet pus som fikk flytte inn til oss for noen mnd siden. Og her skal han bo. Slitsom, leken, gal og veldig, veldig morsom:) Tormod og Tønna er litt skeptiske til all leken hans, men de begynner å bli greie venner nå. Alle kattene er jo bestiser med Maar og Khan.

Jeg har vært i gjennom en jævla tøff sykdomsperiode i år, i tillegg til at et nært familiemedlem fikk lungekreft og måtte til cellegiftsbehandling. Behandlingen virket, men den mentale nedkjøringen er ikke over. Verken for pasient eller de pårørende. Sterke og modige må vi være og ikke miste den fantastiske svarte sansen for humor:)Maar og Khan er avgjørende for rekonvalisensen her og spiller en større og større rolle i livene våre. Til hele slekta egentlig:)

Sånn generelt i hundelivet vårt har det vært mye rart i år. Jeg har jo ikke vært i noe hundemiljø tidligere, men trøster meg med at mine langt mer erfarne venner sier det går lettere med årene. Lettere å snu ryggen til, ignorere alt negativt, ikke la seg påvirke og ikke la seg skremme. Så håper jeg det stemmer. For selv med så lite erfaring jeg har - det er skremmende å se hvordan mange hundeeiere agerer. Samojeden begynner å bli en populær hund. Jeg gleder meg til statistikken for 2008 kommer, for i mitt hode har det eksplodert med antall samojedkull i Norge. Det er bra dersom det driver rasen fremover. Hvis ikke - not so much. Oppdrettere må være mer opptatt av kvalitet enn kvantitet, ikke ha flere hunder enn de kan håndtere og stimulere og i tillegg bør preging av valper være eget foredrag som bør være obligatorisk for alle oppdrettere. Veldig rigid og kjip jeg på dette her. Men det er fordi jeg ikke legger noe i mellom at denne bloggen har såpass mange lesere som den har. Noen ganger trenger man å sette ting helt på spissen. Så får man heller moderere seg etterhvert hvis det skulle være nødvendig. Hvis man er ute etter ufarlig og komfortabel kos og hygge - les heller Familien:)

Men litt kos og hygge skal det være. Masse fjellturer, overnattinger med gode venner, masse nye hundevenner, gode gamle venner, hundrevis av timer med læring og jobbing med hund, masse ny erfaring og nye innfallsvinkler. Jeg har fått masse hjelp i 2008 også til å trene, tenke og jobbe med hund. Egentlig burde jeg nevne en haug av folk her, men det er ikke nødvendig - de det gjelder vet godt om det selv.

Det har vært skattejakt, sauetrening, kantarellfunn, kurs og mer kurs, trening, kos og jobbing. Mest har det i grunn vært kos når vi tenker tilbake. Det har vært frustrasjon, latter, seiersglede og taperens bitre tårer, det har kort og godt vært mye av det meste:)

Men 2009 blir et annerledes hundeår. Det blir et år der alle hundeeiere kaster grimer, strup og strøm til helvete og begynner å tenke nytt. Ro, fokus, mindre stress, mindre statusjag og mindre politisk korrekthet. Mindre pyser, flere og større baller, mindre toleranse for straff og et roligere, bedre hundehold. Mindre frykt og usikkerhet. Mer gøy og mindre alvor. Mer kos og mindre rykk. Et år der alle hundeeiere leser om språk og adferd og lærer seg å kjenne hunden sin. Et år der ingen hunder dør av varme i lukkede bilder om sommeren og ingen hunder fryser ihjel i hundegården om vinteren. Et år der hundefolket kan samles om et felles mål - bedre velferd for hundene og enda friskere og sunnere raser. Et år der konflikter og smålige/misunnelige kommentarer blir lagt igjen hjemme og vi kan konse sammen om det som er viktig (og det vi burde ha felles), hundene våre. Et år der alle hundediskusjoner foregår på et saklig nivå, med konstruktive tilbakemeldinger og gjennomslagskraft. Et år der kompetansen slår bekjentskaper og dyktighet ikke trenger å skjules i frykt av jantelov.

Det er lov å håpe. For uten håp, drømmer og handling endres ingenting. Og en hver bedring er bedre enn ingen bedring. Et hvert bittelite fremskritt er bedre enn regresjon. Jeg kommer til å fortsette mitt bittelille, private korstog mot dumskap, sjalusi, kunnskapsløshet, drittkasting, straff, mishandling og Hundeviskeren neste år og. Så det er bare å henge på:)Antakeligvis kommer jeg til å måtte krype til korset mange ganger på ting jeg tar feil på og som jeg ikke burde ha vært så bastant på. Men det går nok greit det og. Kanossagang er ikke helt ukjent når man er så svær i kjeften som jeg er.

Tusen takk til alle dere som leser denne bloggen. Den er bare til min egen fornøyelse egentlig, men jeg syns det er veldig hyggelig at så mange er innom. Jeg er i en kontinuerlig læreprosess som kommer til å fortsette i neste år, og forhåpentligvis stiger lærekurven like raskt da. Håper dere har fått noe positivt ut av det jeg har skrevet og at dere følger med inn i det nye året.

Nå har jeg lest denne posten for Ronny før jeg publiserte den og han mente denne artikkelen var døll i begynnelsen men ble betraktelig bedre på slutten:) Døm selv! Hehe - med 38,5 i feber, magekramper og forbanna influensa får dette være godt nok. Kommer sterkere, bedre formulert og bedre ortografisk og semantisk tilbake neste år:)

Ha et godt nytt år alle mine kjære venner. Ta vare på dere selv, hverandre og de firbente, fantastiske vennene våre. Husk at det er vi som har valgt et liv med hund, ikke de som har valgt et med oss:)

Mestringsøvelser

Både Ronny og jeg har og har hatt influensa i julen. Kjempefint. Sånn skikkelig smittedritt så nå er alle vi kjenner smittet også. Magevondt, sår hals, hostekuler til den store gullmedaljen og verkende ledd. Men det går vel over en gang. Drittsykdommen har ødelagt nyttårsfeiringen vi skulle ha sammen med min bestevenn, hans kone og min elskede sønn! Kjipern. Men det er klart - enda kjipere å sende guttungen hjem med influensa og borte fra skolen de to første ukene i januar.

De firbente gutta våre er friske og fine heldigvis. De har hatt hver sin sjekk hos vet'en med unghundkontroll, rabiesvaksine og slikt. Moro å høre hva vet'en sa om de to gullene våre. Han var veldig fornøyd med alt fra gener og kroppsbygning til tenner og pels:) Hyggelig med litt skryt innimellom og. Som regel bare de negative tingene som kommer frem. Vi har brukt sjuklingsperioden til å legge opp aktivitetsplaner for gutta de to første mnd i 2009. Det er viktig at vi ikke går i samme overstimuleringsfella med Khan som vi gjorde med Maar. For å få hjelp til det har vi hatt privat konsultasjon hos Anne Lill Kvam på Troll Hundeskole. Nå har vi vært der tre-fire ganger og jeg blir bare mer imponert hver gang. Over kompromissløsheten, konsekvensjobbingen og ikke minst - det totale og fullstendige fraværet av aversiver.
På aktivitetskalenderen står det ingen utstillinger:) Det betyr ikke at det ikke blir noen, men det er ikke en prioritering for oss. Ennå. Det kommer når Maar er klar for det og vi kan jobbe sammen som et team i ringen. Ikke før. Khan er ganske så uferdig egentlig så han kan godt vente litt med å vise seg han og:) Og med de søstrene vi har.......må det jo bare bli BIM uansett:) Hehe - sånn er det å ha hunder fra Gro. Du vet du blir slått i ringen, men mest sannsynlig er det av tjukke slekta. Kan egentlig leve med det altså:)

Nå er det tilbake til senga og CSI på DVD igjen. Må prøve å bli bra før hele jula er over!

Ha en fin og feberfri kveld.

JADA

Rajumas Brita tar opp arven etter bestemor Lille, mamma Ruby og søster Aurora. På to valpeshow har veslejenta (som er dritstor:) tatt hjem en BIS og en BIS2. Romjulsutstillingen på Leto er akkurat over og i går ble både Aurora og Brita BIR. Brita ble i tillegg BIG1. I dagens BISfinale ble Brita igjen BIS1!!! Det utgjør da jammen to BIS1, en BIS2 på tre utstillinger? :)
Det var 7 tispevalper og 1 hannvalp påmeldt, i tillegg til to voksne tisper og en juniorhanne. Begynner å ta se opp med antall samojeder på utstilling.....veldig bra.
Totalt var det 390 valper med!
Vi gratulerer eiere og oppdretter med enda en vinnertispe!!! Gutta våre stiller jo ikke for tiden, så vi er veldig glade for at jentene gjør jobben sin i ringen. Spesielt moro er det selvsagt at alle kremtispene til Rajuma er eget oppdrett. Det må jeg nesten skryte litt av Gro for:) Det og.

Kort innpå

Kort innpå mellom avslapping, tur og mat. Må bare takke alle sammen for gavene og særlig de til gutta:) Pakkehaugen til Maar og Khan var urovekkende lik min egen haug i mengde....hmm. :) Tormod, Tønna og Småtten fikk selvsagt også pakke og godbitene de fikk spiste til og med Tormod (vel og merke etter nøye overveielse!)

Fortsatt god, morsom og relativt fredfylt jul ønskes alle jeg er glad i.

Julefred

Jeg begynner selvsagt å filosofere litt sånn på julaften morgen. Et savn av min sønn som feirer jul med Morten og Vibeke på Ustadoset i år. Han får det så utrolig fint der, og han skal være mange dager her i julen, men det blir nå et savn når det ikke står en nydelig gutt og venter så tålmodig på Disney og pakker. Julen er også en tid for å savne de man har mistet opp igjennom. Mange går på kirkegård for å legge ned kranser og lys. Det syns jeg er en veldig fin ting å gjøre, men jeg minnes dem på min egen måte.

I år er det kontoret til Ronny som er pakkested. Det er rett og slett fordi jeg kan finne på å lese merkelapper og til og med klemme litt på pakker. Og det er ikke lov etter man har blitt 35! Så dette er min første jul i de voksnes rekker:)

Julen er en tid for stress, vasking, redsel for ikke å få den jævla svoren sprø og være engstelig for at pakkene man har gitt er for små, feil eller dumme.
Men det er også en tid for å være sammen. Se en god film, gå lange turer, ha fine samtaler i gløggrus. Latter, fred og fordragelighet. Det er det vi ønsker å få ut av julen. Og i år har det begynt veldig bra:)

Jeg vil takke alle for de flotte julehilsningene vi har fått - både på mail og som snailmail.

Ønsker alle en hyggelig julaften og så anbefaler jeg folk å kikke innom her på nyttårsaften. Da kommer årets hundejulekavalkade! Hehe - den blir forhåpentligvis leseverdig.

ENJOY og husk - julen er en hedningetradisjon som man bare må holde i hevd:)

Slepespor ("finne lillebror")

Jeg hadde besøk av min gode hundevenninne her en dag og da fortalte hun om en sporøvelse hun jobbet med for tiden. Til denne øvelsen trengs enten to eller flere hunder. Så de som har én - de får låne:) Sikkert mange samojedeiere som har en å låne bort til slike øvelser...

Prinsippet er veldig enkelt - man går tur med én hund. De andre får vente hjemme:) Hunden på tur svinser løs med en tau eller en line hengende bak seg. I andre enden på tauet (bikkja er altså i den ene enden:) henger man ett eller annet. Kan være hva som helst det.
Når man så er fornøyd med lengden eller løypa hunden har løpt tar man tingen i enden (ikke bikkja - den er i andre enden - hehehe) og lar den ligge.
Gå hjem og hent neste hund:) Nå er det bare å la hund nr 2 følge hund nr 1 sitt virrende spor. I enden av dette sporet ligger det tross alt en artig ting og funnet av den markerer altså slutten.

Vi prøvde dette i går. Dvs ikke helt sånn. Jeg skulle gjøre det da, men så glemte jeg både tau og noe å henge etter. Så jeg lot Khan løpe løs og surre litt, hentet Maar og lot Maar følge sporet til Khan helt hjem. Da hadde jeg hatt vett nok til å legge en haug med snop da, så han i alle fall fikk noe for jobben:) Planlegging av treningsaktiviteter er faktisk veldig viktig og en ting vi kan bli en del bedre på. Faktisk veldig mye...

Fikk et tips til når det gjalt dette med sportrening. Å knytte sporjobbing opp mot langline. Det er en vanlig oppfatning at hunden skal gå løs når den går spor, men det finnes et godt argument for å bruke line. To faktisk. Det er kjipt å måtte vente med innlæring av spor til innkallingen sitter som et skudd. Det er mye bedre å trene spor med line enn å ikke gjøre det i det hele tatt. Argument nummer to er at dersom hunden knytter sporjobben opp mot line vil den ikke gå i jobbemodus helt på egen hånd når man er på tur. Tur skal være avslappende og behagelig og ikke knyttet opp mot en laaaang arbeidsøkt. Veldig fornuftig syns jeg.

I dag er begge gutta hos dyrlegen mens jeg er hjemme for å shine opp til jul (det betyr å vaske do og finne sengetøy til min gode venninne kommer hit for å feire jul:). Rabiesvaksine og rabiesblodprøve og en sånn unghundsjekk skal de ha. Alltid spennende med dyrlegebesøk, men jeg regner nå med at det går greit selv om jeg ikke er med. Maar er så glad i vet'en at vi bruker det å komme inn på venteværelse som belønning når han er flink og rolig:) Hehehe - weirdo.

Påminnelse

Jeg minner om at BÅDE tekst og bilder på denne bloggen tilhører meg. Det er ingenting jeg kan gjøre for å hindre folk i ta bilder, låne tekster eller omskrive ting så det høres ut som om det tilhører dem. Ingenting annet enn å appellere til en viss moralsk sans og en god posjon skamfølelse.

Det er en jævlig fin linje mellom å bli inspirert og rett og slett plagiere.

Ha en fin og original dag.

To hunder - to personligheter

For et par poster siden skrev jeg litt om hvor mange hunder vi har lyst på og hvorfor vi ikke kan ha det. Dette med begrensning er en dyd og når det gjelder hunder eller andre levende vesener - bør man enkelt og greit bare forstå hvor egen grense går. Det å kjenne hunden sin skikkelig tar tid og jeg kunne jo ikke hatt en haug av hunder her som bare kjente litt. Måtte jo bli bestis med alle i hop.

Vi har jo to:) en stor, halvvoksen, leken type med masse energi, godt språk og trøkk. Med lang pels og stor manke og hauger med sjarm. Så har vi en som er nesten enda større, ikke halvvoksen, leken, matglad, treningsivrig og med lang lunte og fantastisk språk. Ikke like lang pels, ikke samme manken, med med like stor sjarmfaktor:)

Det å lære hundens personlighet tar i seg selv hele hundens liv. Alle dens rariteter, språkvarianter, følelsessvingninger, foretrukne lekesaker og godbiter, og kosing. Endringer i form av alder, sykdom, trening og andre ulikheter vil gjøre seg gjeldende hele livet. Både vårt og hundenes.

Maar er glad i å legge hodet mellom knærne våre for å få kos oppe på hodet, bak ørene eller på brystet. Han liker å ligge på puffen sammen med meg når jeg strikker og legger seg gjerne helt inntil sengen vår eller stolen når han skal sove. Han liker ikke sånn kjempemasse kos ute og er veldig var på brå mennesker og høy stemmebruk. Han er sleip og ganske så lur. Helt sikker på at han vet hvor nydelig og mild han ser ut! Han bruker det bevisst når han skal oppnå noe eller når han har vært på kattematraid..:) Han er glad i mennesker, bruker ofte gjesping, kløing og blunking for å dempe og foretrekker godbiter med grillkrydder på... Han tar alltid et av forbena på armen vår når vi koser og han holder gjerne hånden min fast med begge sine forlabber:) Han er glad i sleike på hender og armer, men ikke så veldig i ansiktet til folk. Han er litt stresset i visse settinger og da er det vanskelig å få han til å jobbe. Men han er lærevillig, nysgjerrig og relativt kjapp i hodet. Ja - også elsker han å bli klødd inni ørene med pekefingerknoken:) Maar bjeffer kun under lek, jipper når han er stresset og ellers uler han ulv:)

Khan er svæææær valp som har valpens klønethet i en diger kropp:) Der av "kjempebabyen". Men han er forbausende godt koordinert og har flott balanse. Han liker ikke å bli tatt under potene, men han godtar det siden vi alltid har snop når vi holder på der. Han er veldig blid bestandig. Han logrer for alt, vil gjerne ha kos men bare på brystet eller bak ørene. Når han er ferdig med sin del av kosen så bare går han:) Han har et meget godt språk som han benytter seg av både i forhold til mennesker, pus, Maar og andre hunder. Er uredd, men ikke dumdristig. Han responderer veldig på lys stemme og syns ikke det er noe vits i å stresse på tur. Tar seg gooood tid til å lukte på absolutt alt og bære med seg alskens drit hjem:) Han foretrekker å ligge på fanget (gjerne under dyna en liten periode) for så å legge seg inne i et hjørne når han skal sove. Men griseører og annet godt tar han alltid med seg i sengen som står i stuen. Han knurrer på Maar hvis Maar kommer bort med skumle hensikter om å stjele tingene hans, men aldri på noen av oss. Eller på Ben eller andre mennesker. Khan foretrekker definitivt å sleike i ansiktet og han er ikke blant de som gir seg med det første. Han er rolig, koblet på i en hver sammenheng og svært kontaktsøkende. Ikke på langt nær så sleip som Maar enda men har utviklet sin egen tiggemetode. Han bjeffer ikke nevneverdig, men uler skikkelig og er mer grov i målet enn Maar er:)

Så ulike er det altså. Masse felles og det er lett å se hvilken kennel de kommer fra (eksteriørmessig), men de har utviklet og jobbet seg frem til hvordan de skal være. Begge gutta er egentlig fremdeles i den finne seg sjæl-fasen. Det er så spennende å se hver dag hvordan de interagerer med hverandre, tester grenser hos hverandre og responderer i ulike settinger.

Vi kommer alltid til å ha flere enn en. Men som sagt - lenge til flere enn to:)

Ha en fin dag. Bruk den til å lære hundene deres å kjenne.

Utstilling som hundeaktivitet

En av hundeaktivitetene man kan ha er utstilling. Det er kanskje ikke den mest krevende sporten akkurat - i alle fall for de hundene som er godt sosialisert og som er connectet nok. Men det er noe man kan gjøre sammen med hunden og hunden kan være i "jobbemodus" under visningen.

Problemet med utstilling er at det følger med så mye rart:) Misunnelse, dritkasting, furting, litt nerver, og klaging på dommere(nå har jeg klaget på dommere selv, så det skal jeg ikke pese på andre for:). Det gjør at utstilling som aktivitet er en følelsesmessig greie, også for eierne.

Men resultatet må aldri bli viktigere enn målet. Og målet må være å få hunden til å fungere på sitt beste i en slik setting. Når hunden plasserer for- og bakben på linje, løper med slakt bånd, strekker ut, løper et lite hode foran handlerens kne etc etc. Da har man fått til en jobbsituasjon med hunden som helt klart kan sammenliknes med andre og mer "seriøse" aktiviteter. Men man får aldri en bra utstillingshund (nå mener jeg "bra" som å vinne en del og også plassere seg i gruppe- og bis-finaler) dersom utstilling er den eneste aktiviteten man driver med. Balanse, koordinasjon, utstrekking etc har alt å si for bevegelser. Og jeg må jo si at bevegelser bør være det viktigste for en samojed. Selv om jeg er veldig opptatt av hoder (kort snute, små ører og våkent uttrykk), innser jeg at det ikke er like viktig som at hunden kan springe skikkelig. Slike bevegelser får man med en del gener, fysisk trening og lek.

Jeg syns det var noen gode eksempler på veldig god handling på Hamar. Det pleier å være så som så blant samojedhandlere syns jeg, men nå var det flere som skilte seg ut. Robbie og Quinto visste veldig godt hva de skulle gjøre i ringen og handlerne fikk maks ut av hver sin hund. De sto som støtter, løp veldig bra og trivdes åpenbart i ringen - både hund og eiere. Gro og Lille har alltid vært i en egen klasse når det gjelder tispene syns jeg. Det er helt tydelig at Lille koser seg og hun har en personlighet og en utstråling som nesten ingen slår (selv om det skjer på de forunderligste steder noen få ganger:). Gro er flink til å få Lilles utmerkede bevegelser frem også. Nå har det jo kommet en tispeeier til som jammen gjør seg bemerket som handler (både av sine egne og av en av mine:), men hun blir så furten av å bli eksponert på nett:)))
Den som gjorde mest showinntrykk på meg på Hamar var allikevel Rulle. Han storkoste seg og viste seg fra sin absolutt beste side. En overlegen veteran etter mitt syn. Her også er det tydelig at Bente og Rulle gjør noe positivt sammen. At det er en aktivitet de jobber sammen om og som de klarer å gjennomføre i ringen. Flott!

Men vi skal ikke lyve og si at resultater ikke teller:) Klart det gjør det. Når vi først reiser hit og dit på utstilling vil vi gjerne gjøre det bra. Å bli en slått av en åpenbart bedre hund - det er greit:))
Allikevel tror jeg at de som ser på utstilling som en aktivitet og en jobbegreie vil både trives bedre på utstilling og gjøre det bedre resultatmessig enn de som kun er der for resultatet sin del.
Enda mer stress er det for de som reiser kun for å slå noen andre:) Det må jo være slitsomt. Å vinne er viktig for sin egen del - hunden gir jo blanke i det. Jobbingen er for hundens del - resultatet er for menneskenes del. Og det er viktig å huske på.

De få gangene Maar har vist seg skikkelig (altså der vi har klart å få skikkelig kontakt - noe som selvsagt ikke er Maar sitt ansvar) har betydd mer for meg enn de gangene han har vunnet på tross av at han har vært helt bajas. Faktisk!

Nå stiller jo ikke vi lenger, men hvis treningen gir resultater vil vi nok dukke opp litt her og der. Både med knekten og Maar. Khan utvikler seg veldig flott og skal bli moro å stille som jr. Han trenger litt tid på at skallen skal vokse slik at snuten passer inn - hehehehe. Men bakbena er mye bedre enn de var. Han har blitt litt bredere og løper nå med bena rett frem. Flott. Fronten og benstammen har ikke blitt noe dårligere heller.
Litt skryt av egne hunder her altså. Det må være lov en gang i blant:)

Selv om ikke vi stiller, trener vi en del utstilling. Det er viktig å få ting til å sitte med minst mulig forstyrrelser før vi gradvis øker forstyrrelsene. Jeg vil jo ikke bare ha kontakt i ringen, jeg vil at han skal vise seg skikkelig og. Stille seg selv på en best mulig måte. Prikkede ører, smilet på plass, halen på logrern og bena flott plassert. Godt vi har litt å jobbe med......hihihi.

Nå skal vi på tur på fjellet så kan utstilling bare være utstilling. En stund til.

Ha en fin og resultatorientert dag....:)

Egen begrensning

Vi har lyst på mange hunder. Kunne tenkt oss masse ulike raser, begge kjønn og masse valper i huset. Men vi prøver å se vår egen begrensning. Ikke alltid like enkelt det altså. På Hamar i november kikket jeg litt på noen av de rasene jeg kunne tenke meg og ble egentlig bare enda mer frelst:) Afghansk mynde (åhhh), chow chow, pomme (to stykker da, så de kan sitte i kløvsekkene til Maar - må jo ha balanse i kløven:), shiba inu, en terrier av noe slag, en ridgeback, en greyhound, fem samojeder, en mutte (den er bare til Ronny), en riesenschnauser, kanskje en flat og grand danois. Det hadde vært noe det!!!

Men - å ha mange hunder medfører en del ting som i alle fall ikke vi kan få til på en tilfredsstillende måte. Alle hunder må være forsikret, vaksineres, de skal ha skikkelig fôr, de skal ha skikkelig utstyr (turseler, kobbel, halsbånd, utstillingsbånd, trekkseler, treningsseler etc.) Og jeg kjøper bare ikke sånn billig drit som plutselig ryker på tur, eller som sliter på pels eller er ukomfortabel for hundene;) De skal bades med ordentlige produkter, børster, kammer og karder må vi ha. Forskjellig i forhold til pelsstell for hver rase (ikke nødvendig så klart, men så moro da:))
Dette var noen av de økonomiske tingene vi tenker over i forhold til å ha en haug med hunder. Så kommer det som blir mest forsømt og er uhyre viktig. Nemlig stimulans, trening, mosjon, miljøtrening etc etc.

Hvis Ronny og jeg ikke hadde jobbet eller hatt andre familieforpliktelser, hadde vi kanskje kunnet hatt en del flere av de hundene vi har lyst på. Men da hadde vi jo ikke hatt råd til å gi dem skikkelige ting. Jeg ser for meg den bølingen jeg nevnte i første avsnitt på tur.....hehehe. Myndene jakter og løper som faen, chow chowen furter fordi den må gjøre noe som helst, pommene er redde for å bli skitne, grand danoisen bare daffer bakerst og alle må vente på den, de fem samojedene trekker som et rent helvete etter myndene, mutten prøver å spise pommene, ridgebacken og risenschnauseren krangler om hvem som er tøffest, flat'en virrer rundt sin egen kropp av alt styret med de andre og shibaen - den gjør akkurat som den vil. Hehehehehehe.

Men tilbake til de viktige tingene. Hver enkelt hund trenger stimulans på ulike måter. Vi har "bare" to hunder, men kjære vene som de holder meg i ånde. De går søk, spor, går tur, trener littegrann lydighet, vi trener ro (det er ikke noe jobb da nå som jeg har begynt å strikke:) - hver dag. Stort sett i alle fall. I tillegg miljøtrenes de og blir eksponert for ulike inntrykk. Ikke hver dag så klart - det er litt vel mye tror jeg, men det skal gjøres. Og hva med kursing? Jeg syns det er sååååå moro å gå på kurs. Men jeg kunne jo ikke tatt med meg to og latt de 15 andre være hjemme en helg. Og hva med sønnen min? Når skal han få den oppfølgingen han fortjener? Han er jo den viktigste oppe i alt dette! Og hva med samlivet vårt? Når hadde vi fått tid til å pleie det? Reise bort er jo helt utelukket med så mange hunder. Særlig siden jeg ikke kunne tenke meg å sette bort noen av mine to til mer enn et par-tre stykker:) Veldig kresen på hundepass.

Nei, drømmen om mange hunder får forbli en drøm. I alle fall foreløpig. Hvis anledningen byr seg og vi har økonomiske, fysiske og mentale forutsetninger til å ha en hel skokk - ja, da får vi heller revurdere.

Det er viktigere å gi de man har det de trenger enn å ha flere enn det man kan håndtere. Syns nå jeg.

Drømmen lever den:) I beste velgående. Men den blir ikke realisert for en hver pris!

Ha en fin og litt begrensende dag.

Nei og nei

I går skulle vi på privat konsultasjon hos Anne Lill på Troll Hundeskole. Var egentlig ikke den beste dagen fra før, men jeg har jo gledet meg i to mnd på denne timen (tre timer er det egentlig da).

Lagde kaffe, kledde på oss og gikk ut. For å starte en bil som sa:""! Ingenting! Ikke klikk eller vroom eller noe. Helt død. To timer før hadde Ronny parkert faenskapet i oppkjørselen og da var den helt fin.

Vi måtte avlyse timen og grei som hun er fikk vi ny time i romjulen. Takk!!

Men bilen ja....det kom en figur fra redningsbilselskap (som jeg ikke gidder å lære meg navnet på siden jeg ikke har lappen ennå) og hadde med seg litt sånn nødhjelpsstæsj. En gjenoppliver med kabler og VIPS så sa bilden vroom. De prøvde flere ganger for å være sikker på at det funket og bilden startet så pent hver gang. Figuren la igjen gjenopplivingsgreiene sine og dro. Så skulle Ronny på jobb. Bilen startet ikke, men det bekymret jo ikke oss. Vi hadde jo stæsj fra redningstypen. Men nei da - i dag funket det ikke. Så nå er figuren på vei hit igjen. Må vel nesten sende julekort til han så ofte han er her.

Midt i julestria, blakk som en liten kirkerotte og bilen på verksted. I Busnesgrend. Hmmm.

MEN - det som var gull var at Maar var så flink i går. Han pep ikke når figuren kom, stresset ikke for å komme ut når de sto og pratet og vi søkte gjenstand i biblioteket som belønning:) Fant den hver gang. Høyt på hyllene, bak noen bøker, sammen med julegaver som det lukter av (doggijulegaver) og flere steder på gulvet. Søkte den opp, hentet den og la den i hånden min. Da blir det jackpot og kjempegodbit)
Khan gløttet så vidt på et øye når den svære redningsbilen kom i gården og lyste opp hele nabolaget her. Han hadde griseøre og da er det ikke så mye som kan forstyrre han:)

Vi håper på en mindre problemfyllt dag i dag og at bilen blir frisk igjen uten at vi må ta opp banklån for å betale legeregning!

Ha en fin dag...:)

Adventstid, sykdom og ateisme

Advenstid betyr å ankomme eller å vente (det står det så pent i Wikipedia - sammen med mye annet rart).

For oss har ventetiden hatt en helt spesiell betydning. Et kjært familiemedlem har som kjent vært angrepet for tredje gang av aggressiv, småcellet lungekarsinom (lungekreft på godt norsk) og har de siste mnd vært igjennom tøffe cellegiftkurer. De to tidligere gangene har hun vært igjennom to store operasjoner med godt resultat, men denne gangen var det ikke mulig å operere. I går fikk vi beskjeden om at cellegiften har virket og at svulstene i lungene er redusert. Men sykdommen er dessverre ikke i remisjon. Den har kommet for langt og vil dessverre føre til den ytterste alvorligste konsekvens.

MEN - denne kuren har altså forlenget både livet og forhåpentligvis livskvaliteten. Det har vært en vond ventetid. Mest for den syke selvfølgelig, men slike sykdommer setter også spor hos de nærmeste. Tankene går også til samboer og hans barn.

Vi er heldige her i Busnes. Ikke bare har vi hverandre, Ronny og jeg, men jeg har et nydelig barn, tre katter (som holder humøret oppe) og to vakre hunder som alltid er der for oss. Når sykdom og lidelse er på sitt verste og livet er nesten uutholdelig - da er det utrolig godt å tenke på at vi ikke bare venter på død og fordervelse. Vi venter også på de små viktige tingene som kan gjøre det bedre. Og da er jammen ikke ventetiden forgjeves.

Livet er ikke rettferdig. Heldivis for det. For det betyr nemlig at noen eller noe gjør det rettferdig. Og jeg er Norges mest innbitte ateist. For meg betyr det at jeg og mine nærmeste selv kan bestemme hvordan ventetiden og tiden etter vil bli. En sen kveld kom jeg på forskjellen på religiøse mennesker og ateister:
Ateistenes verdi kommer fra menneskets evne til å observere, analysere, beslutte og handle. Religiøses verdi kommer fra troen på at gud observerer, analyserer, beslutter og handler for dem.
Dette syns jeg er en usedvanlig god formulering (om jeg så skal skryte litt av meg selv) som beviser at mennesket er i stand til å tenke:))
I en tid med mye tanker og vanskelig følelser er det jævlig godt å vite at det er vi og vi alene som bestemmer hvordan vi skal komme oss gjennom dette og at ingen ting er predestinert. Hvis det hadde vært det - hva er vitsen med å leve da?

Ha en fin og tankefull dag. Husk - man kan aldri tenke for mye. Men man kan tenke mye feil:)